tirsdag 10. mai 2011

SMS


Eksempel 1:
Jente 18.
Hahahaha! :-) din deilige kvinne! :-) God natt! Eg er utslitt <3
Dette var en meling mellom to veninner.

Eksempel 2:
Jente 18
Hei :-) kan dokk henta meg på jobb i dag klokkå kvart over ti :-) ?

Bestemor 67
Svar: Det kan vi

Eksempel 3:
Russ no.
Hei
Russeårboken er åpnet og du kan legge inn din presentasjon. Frist 31.5
Webshop: alle salgsvarer nå kr. 99.- uansett førpris.
RUSSESERVICE.

mandag 28. mars 2011

Bloggoppgave
Analyse av novellen ”Kruttrøyk”

Teksten er skrevet av Torborg Nedreaas (1906- 1987), hun debuterte med novellesamlingen ”Bak skapet står øksen” i 1945. Tema for de fleste av tekstene hennes er krigshverdag.

Teksten handler om mor og sønn, og problemene mellom dem. Moren fremstilles som gammel, grå og bitter. Hun står opp om morningen for å stille seg i kø for rasjonering av mat. I det andre avsnittet i teksten får vi mange skildringer av hva moren lukter, ser og føler. Vi får ett inntrykk av hvordan situasjonen er. Hun har to sønner, Torulf og Trygve, hvor vi får høre at Torulf er ute i krigen og hun vet ikke hvor han er, den tapre sønnen som er ute og kjemper. Mens Trygve er den slakke, som er ute og fester hele natten og som ikke forstår at det er krig. Men det viser seg at moren har helt feil. Senere i teksten forstår vi at Tygve er med i en motstandsbevegelse. Vi kan også lese mellom linjene at moren og Trygve, ikke har ett særlig bra forhold. Vi får også hære kontrasten mellom de to sønnene, Torulf- tapper, Trygve- slakk. Teksten ender med at Trygve skyter seg selv inne på rommer. Dette fordi Gestapo kommer for å ta Trygve og da velger han og ta sitt eget liv i stedet for å leve resten av livet i tortur. Da får vi vite at moren innser at Trygve var en helt. Gjennom sitatet ”Nakken hennes er famlet, men hun går med oppreist nakke”, får vi inntrykk av at hun går med hevet hode, hun er stolt over sønnen. Også dette sitatet sier noe om at hun er stolt ”En stemme med orgeltoner i”, det er noe kraft fult, en sterk stemme.

Vi får også svar på overskriften. Kruttrøyk er et ord som binder teksten sammen og som skaper en rød trå i teksten. Kruttrøyk er også det siste ordet i teksten. Vi finner en autoral forteller synsvinkel i teksten. Og vi kan se at nesten 80 % av teksten er en dialog mellom mor og sønn.

Alt i alt kan vi si at det handler om en helt, Trygve Risør. Og at det er en veldig patriotisk tekst om en som ofrer livet sitt.

tirsdag 22. mars 2011

Denne gangen fikk vi i oppgave å skrive kort om perioden 1918-1940, og en liten oversikt over forfattere og deres verk i denne perioden.

Perioden 1918- 1940 kalles mellomkrigstiden, og er perioden mellom slutten av første verdenskrig i 1918 og begynnelsen av andre verdenskrig i 1939. Perioden er kjennetegnet med uro i mye av verden, og at Europa strevde med å komme seg etter første verdenskrig. Perioden er også kjennetegnet av masse arbeidsledighet, banker som gikk konkurs, gjeldskriser og tvangsauksjoner.

Her er en kort oversikt over noen forfatter og deres verk i denne perioden, 1918- 1940:

Olaf Bull har skrevet Metope i 1927 og De hundrede år i 1928.
Rudolf Nilsen har skrevet På gejnsyn i 1926, og Hverdange i 1929.
Knut Hamsun har skrevet Landstrykere i 1927, August i 1930 og Men livet lever i 1933.
Sigurd Hoel har skrevet Veien vi går i 1922.

Litteraturen i mellomkrigstiden er preget av grusomhetene under første verdenskrig. Det er mange av forfatterne som er begeistret for kommunismen, dette fordi de mener at kommunismen er det samme som frihet og et mer menneskeligvennlig samfunn. Mye av litteraturen er også politisk.



Kilder:

mandag 14. februar 2011

Reklameanalyse


Denne gangen fikk vi i oppgave å analysere reklamen vi ser på bilde over.
reklamen er en påvirkende reklame, overtalende, dette fordi den tar i bruk dramatiserende grafiske virkemidler. Og det er en trykt reklame, som er noe av det vanligst.

Farger: Hun sitter i harmoni. Dampen som kommer opp fra koppen bringer henne inn i en annen verden, en verden i harmoni. Lukten av teen og varmen gjør at du får en følelse av noe godt, koselig og harmonisk. Fargene som kommer fra dampen er varmefarger, de er naturlige, mens fargene rundt er kalde, hvit, grått osv. Utenfor tee dampen er det kalde omgivelser.

Skrift: hovedsynspunktet er ikke på skriften i denne reklamen. Det er kun ett lite sitat nederst på bilde. Det vi i hovedsak legger merke til i denne reklamen er bilde. Men samtidig blir det lettere å forstå reklamen når det er litt tekst med. Da får vi en litt dypere innsikt i reklamen. I teksten som er nederst på bilde blir det brukt mange positive ord, og teksten er svart og ikke en farge som viser veldig godt igjen. Setningene er korte noe som gjør det lettere å lese.

Målgruppe: målgruppen til reklamen er te drikkere, og ikke te drikkere. De vil både holde på de kundene de har og samtidig få nye brukere. De fremstiller teen som noe godt og fredelig, noe som kan gjøre at alle blir fristet av å prøve denne teen.


Jeg synes dette er en god reklame, dette fordi jeg fikk lyst å prøve denne teen når jeg så reklamen. Jeg ser for meg at du stresser ned og kommer i harmoni. Det var også en bra illustrasjon som fikk gjennom budskapet.


Kilder:
Håndbok i norsk

mandag 31. januar 2011

Litterær Modernisme

Denne gangen fikk jeg i oppgave å skrive et kort notat om hva modernisme er i litteratur og bildekunst.

Modernismen ble spredt ut i verden gjennom musikk, kultur og litteratur, og kom på slutten av 1800- tallet. Modernismen kan i historisk sammenheng understreke enn epokes gjennomgripende og forandrende holdning. Modernismen er det nye og moderne.

Modernisme i litteratur (litterær modernisme) er navnet på en litterær sjanger. Sjangeren preget norsk litteratur i etterkrigstida, men hadde preget litteraturen og kunsten i Europa fra begynnelsen av 1900- tallet. I Norge kom de første modernistiske tekstene i 1890 årene.
Den modernistiske litteraturen er svært mangfoldig. Utgangspunktet er erfaringer ved å leve i den moderne verden og bryter med det tradisjonelle. Temaene som forfatterne tar opp er teknikk og fattigdom, og samtidens flyktighet og tempo.
Bildekunst med litterær modernisme er eks. bilder som er malt av Picassos i en spesiell periode. Bildene er abstrakte.

I 1980 årene fikk begrepet modernisme en ny aktualitet med debatten om post- modernismen i arkitektur og kunst.


Kilder:
Bok: Spenn, s.58, av Anne Lise Jomisko m/flere.

torsdag 20. januar 2011

Kommentar til statsministerens nyttårs tale!

Statsminsteren, Jens Stoltenberg, holdt en nyttårstale for å innlede det nye året. I nyttårstalen tar han opp og forteller om året som har gått. Han snakker om de eldre og omsorgen rundt dem. Han nevner også problemer som er blitt bedre, og problemer som staten og regjeringen fremdeles trenger å jobbe videre med, slik det skal bli bedre. Han forteller også mye historie, både fra Roald Amundsen og Nansen. Og snakker om kvinner og falne soldater.

Han bruker retorikk, som handler om evnen til talerkunst, for å formidle seg på best mulig måte. Vi kan blant annet se at han har brukt ethos. Dette gjør han ved å overbevise lytterne ved å sankke om hva som har fungert, og hva de har fått til i årene som har gått. Han gir litt av æren til folket, regjeringen tar ikke all æren selv. Dette er noe som han gjør bevist, for å virke mer overbevisende. Logos er også ett brukt uttrykk. Ved å se på ett eksmenpel fra teksten oppdager vi logos ved at han nevner dødsfallene i Aganistan, og hedrer dem og deres arbeid.

"Tidligere har vi også i dyp sorg mottatt budskap om at vi mistet Claes Joachim Olsson, Trond Petter Kolset, Kristoffer Sørli Jørgensen, Tor Arne Lau-Henriksen og Tommy Rødningsby.
Sendt av Norge, på oppdrag for verdenssamfunnet.
De ga sine liv for fred i Afghanistan, en tryggere verden og for Norges sikkerhet.
La oss derfor minnes våre falne.
Vi tenker på deres familie og venner, og vi retter en stor takk til våre styrker ute."

Men logos blir også brukt når han snakker om de eldre om bedre pensjon og sykehjem. Dette er noe som rammer de eldre, men som også vil ramme de som er unge nå, dette fordi alle blir eldre og vill en gang ha god nytt av pensjon.

Vi ser også i teksten at han sankker mye om kvinner. Dette kan være han gjør for å smiske og få kvinnene til å føle seg viktige. Teksten er bygget opp ved sirkel komposisjon, han starter og slutter med det samme.
Sjangeren av teksten er muntlig, beregnet på at noen skal høre den. Og vi kan finne likheter med en artikkel ved at det er en salgs argumentasjon.

Viss du ønsker å lese hele nyttårstalen til Jens Stoltenberg, se linken under:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/aktuelt/taler_og_artikler/statsministeren/statsminister_jens_stoltenberg/2011/statsministerens-nyttarstale-2011.html?id=629901